Til ettertanke ved årets slutt

Det har vært stille en stund - fra å være aktiv på FB. Året som har gått har ikke vært så stille. Mange i dette landet har fått oppleve storm og uvær. På ulike måter.

I sommer ble byen vår - Hønefoss, forvandlet til et episenter for flom og katastrofe. Uværet Hans herjet og elven gikk over sine bredder. Hele byen var i beredskap og unntakstilstander. Store deler av innbyggerne måtte evakuere og byens hoteller fyltes opp. De fleste fikk etterhvert flytte tilbake til hjemmene sine. Pulje for pulje. Noen er ennå ikke kommet hjem. Vår familie er en av disse.

Denne spesielle tiden har vært en øyeåpner for meg og sikkert for mange flere. På mange måter. For hva har størst betydning i omskiftende og usikre tider?

Ekte vennskap, ekte medmennesker, ekte nære relasjoner som blir varmere og dypere gjennom storm og uvær. Som ikke forvinner og blir borte når stormen raser rundt deg.

Ekte relasjoner har en egen kvalitet. Varmen blir ikke borte selv om meningene er forskjellige. Respekt for hverandres integritet, ytringsfrihet og trosfrihet ivaretas gjensidig av begge parter. Styrker blir sett og svakheter blir båret. Opplevelse av trygghet. Jeg har blitt mer oppmerksom på hvor stor verdi slike relasjoner har i livet mitt!

For mange mennesker får troen og trosfellesskapet en ekstra betydning i krisetider. Det har jeg stor respekt for, både som medmenneske og som terapeut.

For denne tiden har også vært en større øyeåpner for meg som terapeut. Hvor viktig det er at terapeuter som møter mennesker i nød har respekt for klienters integritet også når det gjelder tro.

I storm og uvær, både rundt oss og i forhold som møter oss eller i bearbeidelse av erfaringer som har satt spor i oss, har jeg sett at troen for mange er en viktig støtte for å heles eller i prosessen med å integrere det som hender.

Min anerkjennelse av det som terapeut vil kunne skape en større trygghet i terapirommet - en trygghet der klienter kan kjenne seg rommet - også med sin personlige tro.

Når terapeutiske retninger eller terapeuter latterliggjør, avviser eller ugyldiggjør andres personlige tro, er det dobbelt ille. For den som skulle hjelpe vil bli den som krenker. Tillit blir en umulighet og den terapeutiske relasjonen vil bli svært utrygg. Og jeg vil også si skadelig. Ja, terapi der terapeuten utstråler nedlatende holdninger til verdier som betyr og har betydd mye for klienten gjør skade.

Når terapi blir en form for ideologi som utøver press på klientens trosfrihet og skaper en frykt for å ytre seg fritt, er det ikke lenger i mine øyne terapi - men en ideologisk retning du må tilpasse deg for å passe inn i.

Seriøs traumeterapi viser respekt for klientens trosfrihet - helt uavhengig av hva jeg som terapeut har som personlig livssyn. Begynner terapi å sette spørsmål ved relasjoner og verdier som gjør og har gjort deg godt i livet, så bør den røde varsellampen blinke. Sunne terapiformer tar ikke fra deg din autonomi, men støtter den.

Er det en ting stormen har lært meg, så er det at det som er ekte består. Av relasjoner, tro, håp og kjærlighet. Ektheten jeg fikk se i stormen ville jeg aldri ha vært foruten. Den er gull verdt. Det som var verdifullt ble mer kostelig og lærte meg å ta bedre vare på den. Kjærligheten.

Takk for all overveldende støtte, omsorg og godhet som jeg og vår familie har møtt i denne tiden! Vi er riktignok ikke hjemme i huset vårt ennå - men vi er hjemme, omsluttet av hjertevarme fra alle våre gode venner fra fjern og nær❤️

Takk for at dere finnes i livene våre❤️

Dere er enormt verdifulle for oss❤️

Med dette ønsker jeg alle mine venner og fb-venner et riktig godt nytt år!

Ta vare på hverandre❤️

Og siden jeg bruker min fb for å bidra til et mer traumebevisst og varmere samfunn -

Husk at hjertevarme faktisk redder liv❤️